Reiseblogg av Erling Viksund

 
Over Gulf of Maine til USA

Den 10 og 11 juli foran oss ligger 250 n mil med åpent hav forbi Cape Cod og inn til >Plymouth byen der Mayflower ankom i 1620 med de første engelske innvandrerne.

Så opp rant søndag den 10 juli med et nydelig vær og med en herlig sydvest bris, riktignok litt vel mye i nesen vår
for å kunne kurse korrekt med motor og seil.

Etter 70 mil fikk vi hval i sikte og helt utrolig fantastisk i løpet av et par timer seilte vi gjennom 12 hval flokker. Digre dyr vi hadde ikke bok med oss men anslo at dette måtte være Finnhval, og de var helt oppe og hilste på oss hele tiden, vi var nesten redd for å skade hvalene med propellen. Alt i alt det var det mest utrolige vi hadde opplevd, å komme helt innpå disse kjempene skaper enfølelse av tilhørighet med naturen og alt levende vesens utvikling og urkraft.

Så fulgte en nydelig natt med måneskinn og roligt hav hvor alle var oppe og nøt livet, ingen kunne sove fra dette vidunderlige eventyr.

Men hvor lenge var Adam i Paradis, ut på morgenkviste satte det inn med sydvest kulig, heldigvis hadde det nå dreid slik at vi kunne dra nytte av messan og storseil. Mye vind men lite sjø, i forhold til det vi er vant med fra Norskekysten, men riktig ubehagelig og trøttende grapsesjø.
Nå ble timene lange og etter 35 timer fikk vi Cape Cod opp på radaren. Vi fulgte vår opplagte kurs flott og behagelig lagt inn av Geir på Raymarin kartplotter og med dobbel skjerm som også viser radaren.

30 n mil fra USA fastland kalte vi opp US Coastgard og ba om tillatelse til og ankomme Plymouth. Men Coast gard henviste til US Custom og disse fikk vi ikke god telefon kontakt med så vi kurset helt frem til plottet annkomst sted, som var vel avmerket på kartet som ankerplass.
Men nå fikk vi besked fra US Custum at vi ikke måtte gå inn til land før det ble lyst. Vi hadde nå vært underveis i 42 timer og det var bekmørkt og småkuling så vi var trøtte og lite opplagte til å krysse frem og tilbake noen timer til lyse dagen opprant men vi hadde ikke noe annet valg. Så skjedde det fantastiske at Yanmaren stoppet, og vi måtte heise alle seil å krysse oss opp mot vår valgte ankerplass, hvor vi ankret opp etter å ha varslet både US costgard og US Custum. Vi fikk godt ankerfeste på ca 35 fot og la ut 5 ganger dybden med kjetting , og satte ikke ut ankervakt for nå var det neste slutt på kreftene og vi følte oss trygge på ankerfestet. Dermed gikk vi til køys og sovnet som steiner. Hvordan vi ble vekket når det lysnet hører til neste dags fortelling.


dsc_0316__350jpg
Erling er også i sitt beste godlage

dsc_0369__350jpg
Og her møter hvalene oss og kysser Magnus skuteside

dsc_0425__350jpg
Og her går en kjempe ned og vinker lykke til på reisen gutter

dsc_0501__350jpg
Solnedgang på havet . Siden kom kulingen.

Liverpool til Clark Harbor - Cape Sable

Dette er siste havnen helt syd i Nova Scotia.

Fredag , lørdag 8 og 9 juli 2011.07.15

Så går turen videre fra Liverpool til Clark Harbor. Igjen en nydelig dag ute i havet. Fremme i Clark Harbor ble vi møtt av de mest gjestfrie mennesker som tenkes kan. Når vi skulle ærender oppe i bygden kom folk med bilnøkkelen, vær så god bruk bilen !!!! Og trengte vi det minste hjelp var det alltid en hand tilstede og ville hjelpe. Dette er en bygd som minner mye om Værøy og Røst eller et fiskevær i Finnmark. Øde og kjedelig nei , nei , nei , her må man møte opp med åpent sinn, og forstå mentalitet og lynne. Herlige mennesker som lever av havet og for havet. Erling har levert fiskesjarker i en mannsalder så han fikk de virkelig gode fornemmelser i dette miljøet .
Så hadde vi fått om bord en eventyrer , Arne, som gjerne ville være med til Amerika. Vi hadde første tenkt og gå ruten til Yarmouth og over til Bar Harbor. Men etter som vi nå ble 3 holdt vi skipsråd og vurderte det slik at vi kunne ta rett over fra Cape Sable til Cape Cod og videre direkte til Plymouth . Det er en distanse på omkring 250 n mil ute i havet , men vi hadde lyst å se hvaler og føle utfordringen med en overseiling noe lengre en Bergen – Shetland . Så vi veide for og imot pga at vi ennå ikke var helt trygg på motor installasjonen, og ellers mange nye ting om bord som egentlig ikke var nok utprøvd ennå. Men vi har jo seil og de gamle Vikinger hadde neppe bedre båter og vi kan jo ikke være noen dårlige ætlinger av en stolt sjøfartsnasjon. Dessuten var det gode meldinger og etter consensus ble bestemmelsen tatt at søndags morgen den 10 07 skulle reisen over Gulf of Maine starte . Dermed gikk Magnus sitt mannskap og passasjeren til køys med ro og forventning i sinn.


dsc_0255__350jpg
Fra fiskeri havnen Clark Harbor

dsc_0245__350jpg
Lokale fiskere kommer og snakker med de fremmede fugler

fiskebter__350jpg
Fiskebåter av Cape Sable Island type

dsc_0267__350jpg
Fra Clark Sable Harbor dette er en idyllisk bygd helt ut mot havet oig med The Gulf og Maine mot sydvest

Avreise Canada, Torsdag 07.07.2011

Nå begynner reisen ! Opp før hanen galer !! Seile til solen daler bak horisonten !!!
Slik kan båtfolk ha det !!!!

I dag var vi klare til og dra fra South Shore Marina in Chestrer utenfor Halifax.
Etter endeløse kontroller og sjekkinger bestemte vi oss for og la det stå til, for om det hendte noe så
Så kunne vi returnere, og det var akkurat det som skjedde. Etter to timer ute i havet på en sydlig
kurs oppsto det alvorlige diesel lekkasje. Det viste seg at installatøren ikke hadde brukt diesel brensel slanger og de som var brukt tålte ikke diesel og dermed forsvant diesel i kjølsvinet. Erling hadde lenge underet seg over det store dieselforbruk for YANMAREN vår skulle bruke 5 liter i timer på 2200 omdr. Og forbruket vårt var høyere så Erling dobbelsjekket med Yanmar Norge og fikk oversendt pr E mail forbruksdiagrammet og det viste seg
at 5 liter var korrekt. Dermed forlangte vi toppkvalifisete fagfolk om bord og de skiftet alle brensel – slanger og alt på verftet Sout Shores regning. ALL ÆRE til eieren av South Shore mr Sjan som viste en
flott innstilling til sine kunder og fikk oss til å føle oss vel på verftet hans. Vi anbefaler South Shore
Marina in Chester sør for Halifax , Nova Scotia, men, men ønsker du utført fagarbeid må du forsikre deg om at du får ombord fagfolk som forstår hva trygghet til havs betyr.
Vi gikk til køys om bord ikveld med en begynnende trygghet til motorinstallasjonen, men det skulle vise seg senere at vi ennå ikke var kvitt alle problemer som knyttet seg til installasjon av vår nye 52 hk Yanmar , og dette kommer vi tilbake til for det kan være nyttig for
interesserte båtfolk.


dsc_0037__350jpg
Selene ønsker oss god morgen og vi sier farvel til Mahone bay.

dsc_0084__350jpg
Her er Geir og Erling lykkelige ! endelig underveis !!

dsc_0100__350jpg
Etter en herlig dag en vidunderlig solnedgang.

fyrlykt__350jpg
Fyret leder oss in til Liverpol Nova Scotia.

Farwell Nova Scotia

Imorgen den 6. juli 2011 beregner vi avgang fra Nova Scotia.

I den anledning blir Erling i det poetiske hjørne:

Farwell Nova Scotia the sea is on your side
Farwell Nova Scotia your beauty is your pride
You embraced my love for many years
You left me with dreams and far away tears
But now my love you came back to me
and now my love finally we are at sea

Farwell Nova Scotia we leave in morning light
Farwell Nova Scotia your morning wind vas brigth
My hearths was filled with love and lust
You are my boat in you I trust
We are calm lovely southward bound
Now we are heading the Long Island Sound

Erling 06 07 2011

Dag 7 - 8 - 9

Etter endeløse tester av gammelt og nytt utstyr er vi endelig i gang med første prøvetur.

På en lang båt tur gjelder det og være godt forberedt. Det vil si i størst mulig grad skal problemene løses for de oppstår. Når man er ute på havet er det for sent og finne ut alt som skulle vært sjekket og dobbelsjekket. OK man kan ikke gardere seg 100 % for der vil alltid være uforutsatte ting som kan skje. Men vi vil så langt mulig sjekke alt før vi kaster loss for det store eventyret.


dsc_0568__350jpg
Erling følger båt gleden komme sigende og strømmende i sin gamle sjel og kropp.

dsc_0609__350jpg
Geiren den gamle kjuagutt er i sitt Ess her bak rattret i en 38 år gammel Viksund Motorseiler kalt Goldfish .

dsc_0020__350jpg
Ian Ross hjalp oss med gamle defekte ledninger , nye og gamle instrumenter, og alt som hører den moderne verden til Gudsjelov ats slike professjonelle karer finns.